søndag 24. mai 2009

......

Nokre dagar kjenner ein seg...

ubrukeleg og nedlessa...
Kjenner seg aleine...


.....sjølv om ein har mange rundt seg....

Kjenner seg gløymd og ubetydeleg...

skakk-køyrd, og velta...


Kjenner seg veldig liten...

sjølv om ein eigentleg er stor...

Slike dagar er det godt med ei trygg, sterk hand å halde i. Nokon å støtte seg til. Og ikkje minst som kan minne deg på at alt kjem til å ordne seg til slutt. For det gjer det nok... etterkvart...

1 kommentar:

Astrid sa...

Kjempefint innlegg i bilete og ord!