Urettferdig..

Ditte ligge an til å bli ett syte innlegg, so no e dokke advart. I skrivande stund sitte ej å ser på at Sigbjørn og Ag ete heimelaga pizza, og synst grusomt synd i mej sjøl, her ej sitte å drikke suppe frå kopp, MED SUGERØR! Synst de e skikkelig urettferdig at ej ikkje engang kan små ete på litt ost, å ikkje en gang kose mej me en bitte, bitte, liten kjøttdeigbit. Som sagt, trudde ej virkelig ikkje at de kom til å bli so vanskelig å ha kjevelås, sida ej lika so godt tomatsuppe, men ej hadde ikkje tatt me i betraktninga at ej måtte ete suppe 3 ganga for dag. Idag avanserte ej, å åt tynne, å då meina ej tynne, semulegrynsgraut. Å de va heilt forferdelig ekkelt! Ej kjøpte tilogmed sann porøs melkesjokolade idag, fordi ej tenkte at de kunne ej heilt sikkert klare å ete, men den gang ei. Det endte med at Matias fikk heile sjokoladen. So no e ej kjempe lei!! Sigbjørn prøva å trøste mej med at de e "berre" 3,5 veke igjen, men ej skulle likt å sett kor positiv han va visst de va han som måtte ete flytande mat i 5 veke. 3,5 veke e leeeenge! De e 3 fredaga, å 3 lørdaga, uten å kose sej med gode mat og godteri.

Men for all del, ej veit at de e mange som he de mykje, mykje verre enn mej. Ej sitte ikkje å trur at ej he de verst i heile verden, men akkurat no so synst ej veldi synd i mej sjøl. Blir sliten å trøtt av å ikkje ete skikkelig mat.

Men ej e heldige som he mange gode venna, å ei fantastisk familie so e der for mej når ej trenge å syte litt. Åso he ej no den herlige lissje gullklumpen min. Han lyse opp alle grå daga me de store å gode smile sitt. Å ekstra søte e han når han sei "mamma aua monne" å blese forsiktig på munnen min. Då smelta morshjerte...<3

E de mulig å ikkje bli i godt humør av dinne lille rakkeren? Mitt alt!