Kan ikkje gjer anna enn å le..

E inga hemmeligheit at Matias he blitt ganske bestemt siste tida. Å ta nå me på butikken e nesten ett mareritt når enn e aleine, for han skal selvfølgelig ha dissa mini-vognene der de berre e plass til ei melk å ett brød. so visst enn då e so uheldig å mangle litt pålegg, å kanskje bleia å sann, so må enn nesten trille fleire runde.. Å de GIDDE ikkje ej. So då blir de enten å ta opp kampen inne på butikken, eller å trille bort på kiwi. He funne ut at de siste e de mest geniale. So fe no ej litt trim i tillegg, so e no en vinn-vinn situasjon, egentlig.

Matias he dessuten sida han begynte å snakke, NEKTA å sei ka han heite. Ej he prøvd alt, som å be nå sei Matti å Tias, å so lure nå til å sei Matias. Men me en gang vi kjeme so langt, å ej spør: Ka du heite? So svara han : M A R I U S !... So spør ej igjen å da svara han: O L E - M A R T I N!.. ditte skjer kvar einaste gong. So no he ej slutta å spør ka han heite, å går berre å håpa på at han skal sei de til han begynne i barnehagen... Trur kanskje 10% på ditte me å ikkje gi ungane navn før dei kan bestemme navet sitt sjøl. Men bakdelen må no vere at enn kan ende opp me litt uheldige navn, som Spiderman, Nasse å andre merkelig barnetv-navn. Ekje alt som e navn, etter mi meining.

Men folkens, no e de berre ei veke til Sigbjørn kjeme heim!! So dinne veka BØR gå fort!

Dei nydeligaste ej veit om. Dei beste i heile verden! Å so bøllefrøde i magen sjølvsagt. Berre 2 veke no, so e de tid for ultralyd. Spennande!