torsdag 17. mars 2011

Dinne tida

Den går so fryktelig fort!

Teke mej sjøl i å sei at ej gleda mej til dei blir konfirmert, slik ej fe sove å strikke i fred. Men konfirmasjonen kjeme den, før ej veit ordet av det. PLUTSELIG, før ej fe sukk for mej.




Blir heilt på gråten, kor e babyen min blitt av?!?!


Ej som skulle kose mej å nyte tida me en nyfødt, å so he han plutselig begynt å rulle sej? Å ete graut? Å ville holde flaska sjøl? Å SITTE i vogna?


Nei, fytti. Ditte går ikkje ej me på! Finnst de noke som kan stoppe tida, so vil ej gjerne ha ett par dosa av det! Kan godt kutte ut natta frå døgnet, den e oppskrytt uansett. Søvn? Ka e de?
Sann ligge han, strålande fornøgde, fordi han he rulla sej rundt. Va no ikkje så lenge sida han berre låg der, å gjorde ingenting..




Enn skal tidlig krøkast. Matias trengte en som kunne vere Langemann, å då va Johannes ett naturlig valg.