onsdag 6. juli 2011

.....

Sov, du kjære bestefaren vår

sov i stjerneskinnet
Takk for dager, takk for år
takk for gode minner.


Tårene vil falle fritt
savnet dypt oss smerte
Men det gode smilet ditt
varmer våre hjerter


Takk for håp i ordet "vi"
Takk for kos og klemmer
Takk for gleder du fikk gi
Deg vi ALDRI glemmer




Venta, men uventa.


Virkelig, men uvirkelig.


Ett stort tomrom, å ett enda større savn.


Vi he mista vår gode Bestè og Oldefar.


Men dei gode minna leve vidare, å dei teke vi alltid med oss. Dei gøyme vi i hjerta våre, dei e verdifulle skatta. Å på den måten blir han aldri glemt.

2 kommentarer:

Gjengen framma dala sa...

Sorga mildnast over tid, men saknet vil alltid vere der...

God klem til dokke alle.

Svein sa...

For eit fint dikt, Synnøve!! Det passar veldig godt for det vi alle føler etter at han Beste ikkje er ilag med oss lenger. Og sorga er den prisen vi må betale for å ha vore glad i nokon.
Vi var heldige som fekk kjenne han og verte glad i han.

Helsing Pappa/Bess