Forandringa

æsj, ej lika virkelig ikke forandringa. Ej lika at ting e akkurat slik som det he brukt å vere. De e de som e trygt å godt. Men forandringa e uunngåelige, visst nok. Ej lika det fortsatt ikkje, men he ikkje noke anna valg enn å godta de.

So, no e de kvardag igjen, barnehage, jobb, skule. For noken i allefall, for mej blir det samme ganle trallten. Vaske dei samme kleda, samme golvet, samme benken osv. Men igjen, so e de jo det som e trygt, so de e greit.

Ellers? Jo, lite nytt. Sola he vi knapt sett, å he vi sett den so he de vore gjennom stoveglasa. For de slår jo ikkje feil at en av oss e sjuke når sola velge å kikke fram. Ferien gikk til Berkneset i sommar også, ikkje langt vekk, men igjen, trygt.

So sann alt i alt, so e ting omtrent sann som dei bruke å vere. Å de e jo flott, ekje de vell?

Johannes vekse i raserfart. No går han rundt bordet, etter gåvogna, å sleppe sej so vidt å står sjøl. Kor e babyen min?!

Brøleapen

So de va de for dinne gong. Snart kjeme ett skikkelig spennade innlegg, berre vent å sjå :)