"ej vil alltid vere liten"

" Mamma, ej vil alltid vere liten, ej vil ikkje bli voksen mann å flytte, eller få sjegg å hår i nasa. Ej vil berre bo ilag me dej. men ikkje nå Johannes,han berre knipe"- sagt me tåre i augene å gråtkvalte stemme. Lissje skatten min

Det e litt låkt i mammahjertet når enn skal prøve å forklare at de faktisk e slik at han skal bli voksen mann en dag, å ikkje bo ilag me mej. Å at han til og me skal få sjegg, å hår i nasa.

Sjøl kor lyst ej he til å sei at han slevfølgelig alltid skal vere liten å bo ilag me mej!

De e mykje enn skal tenke på når enn e liten. Å Matias e en liten grublar. Han kan sitte lenge i sine egne tanka, før han plutselig sei ting som ditte.

"Mamma, idag he ej bilde ta dej inni eine kneet. De e fordi ej e so glade i dej. Pappa e i hitt kneet, å Johannes i eine handa, de e fordi han e so liten å søt å ikje trenge so mykje plass"

Kan ikkje anna enn å smelte ta slikt! Han e so gode!

Nydeligaste Matias min !

"Mamma, ej elska dej over alt på jord. Kvar dag, heile dagen. Du e min aller beste venn"

So tenke ej at de e godt å høre slikt også, innimellom. For mange daga so e ej faktisk den teitaste i heile verden, å alle andre e MASSE kulare enn mej.