So istaden for so bestemte ej at vi skulle gå opp på Kvitveisen barnehage å leike oss, å de vart mottatt me stormande jubel.. heilt til vi kom opp. For de va ikkje Matias sin barnehage, å de va TOTALT krise!! Han hadde ingen venna, å e va den teitaste noken sinne. Men etter ej hadde trua nå me å fare heim å kjede oss resten av dagen, vart han blide å fornøgde igjen. Å so kosa vi oss, lenge. Sann ca 20 min. For då va Johannes leide, å svolten so da va de berre å fare heimatt. Å ej trenge vell ikkje å sei kor de vart mottatt fra han eldste..? Nei.
Men vi hadde en fin dag, til tross for mitt dårlige humør. For ej va i skikkelig dårlig humør. Matias: Mamma, du berre laga sann, sann...sann grynt.
Ej: HÆ?! ka du meina?
Matias: Nei, ingenting
Ej: Ja, va de ej tenkte mej det.. *mummle, mummle*
Men sjå då, vi kosa oss. Va deilig å kunne vere ute litt, sjøl om Johannes e litt liten til det meste.
Johannes ser pitteliten ut i forhold til Matias.
Storeguten min. Han e so snill å god, til tross for nokre pre-tennårings fakte. Ej blir nok berre teitare å teitare, men han blir berre søtare å søtare.
*Smiiiiiiil* Blitt så flinke å "snakke" me no. Rart å sjå kor mykje han forstår. Som når ej spør om vi skal skifte bleie. Da rista han på haudet, å krype under kjøkkenbordet.
"seriøst? SKO?" Heldigvis e de ej som bestemme, so da bestemte ej at ej synst dissa sko va søte, å at han skulle prøve dei. Men temprament, de he han!
God søndag! No e brøleapen våken,so no va de slutt på freden. Han he foressten begynt å klarte. So no e vi DER.
2 kommentarer:
Dei e no so nette dissa gutane! :)
Høyre d du he småfolk me temperament...ekje aleine om d, viss d hjelpe ;)
Hehe, sjøl kor travelt de kan vere, so e de godt å sjå at dei kan rase frå sej litt. Å godt å vite at dei ikkje e dei eianste som gjer de :)
Legg inn en kommentar