Håddu syn

No skal ej jammen blogge igjen. Må vere ett anfall ta ettkvart, for ditte ekje normalt. Men uansett. Igår då, so våkna vi opp til sol..! AH,lykke! Tenkte ut mange kjekke ting vi skulle styre me, rydde, vaske, legge ihop klede, vaske klede, støvsuge sofaen osv.. Men so va de INGEN som ville de..! For å vere ærlig so e de berre ej å smågutane som e heime. Sigbjørn e på jobb, so her går de på sjølstyr. So kan egentlig forstå at alle disse huslige planane gikk i vasken. 1 skritt fram å 2 tilbake når enn prøva å legge ihop kle ilag me Johannes... I say no more.

So istaden for so bestemte ej at vi skulle gå opp på Kvitveisen barnehage å leike oss, å de vart mottatt me stormande jubel.. heilt til vi kom opp. For de va ikkje Matias sin barnehage, å de va TOTALT krise!! Han hadde ingen venna, å e va den teitaste noken sinne. Men etter ej hadde trua nå me å fare heim å kjede oss resten av dagen, vart han blide å fornøgde igjen. Å so kosa vi oss, lenge. Sann ca 20 min. For då va Johannes leide, å svolten so da va de berre å fare heimatt. Å ej trenge vell ikkje å sei kor de vart mottatt fra han eldste..? Nei.

Men vi hadde en fin dag, til tross for mitt dårlige humør. For ej va i skikkelig dårlig humør. Matias: Mamma, du berre laga sann, sann...sann grynt.

Ej: HÆ?! ka du meina?

Matias: Nei, ingenting

Ej: Ja, va de ej tenkte mej det.. *mummle, mummle*

Men sjå då, vi kosa oss. Va deilig å kunne vere ute litt, sjøl om Johannes e litt liten til det meste.

Johannes ser pitteliten ut i forhold til Matias.

Storeguten min. Han e so snill å god, til tross for nokre pre-tennårings fakte. Ej blir nok berre teitare å teitare, men han blir berre søtare å søtare.

*Smiiiiiiil* Blitt så flinke å "snakke" me no. Rart å sjå kor mykje han forstår. Som når ej spør om vi skal skifte bleie. Da rista han på haudet, å krype under kjøkkenbordet.

"seriøst? SKO?" Heldigvis e de ej som bestemme, so da bestemte ej at ej synst dissa sko va søte, å at han skulle prøve dei. Men temprament, de he han!

God søndag! No e brøleapen våken,so no va de slutt på freden. Han he foressten begynt å klarte. So no e vi DER.